Hvorfor Michael Shermers sak for "vitenskapelig Humanisme" mislykkes
Richard Weikart; 4. januar 2019
Oversatt herfra.
Bilde 1: Michael Shermer, av Gage Skidmore [ CC BY-SA 3.0 ].
I sin avskjedsartikkel denne måneden i Scientific American, forveksler igjen langtids-spaltisten Michael Shermer vitenskapen med ateisme, og hevder uforklarlig at vitenskapen kan støtte humanismen. Han bruker selv begrepet "vitenskapelig humanisme" for å beskrive sin posisjon.
Shermer forsøker å omskrive historien ved å insistere på at vitenskapen er bygget på ateistiske forutsetninger. Han sier:
Den moderne vitenskapen oppsto i det 16. og 17. århundre etter den vitenskapelige revolusjonen og vedtakelsen av vitenskapelig naturisme - troen på at verden styres av naturlige lover og krefter som er kjente, at alle fenomener er en del av naturen og kan forklares av naturlige årsaker, og at menneskelige kognitive, sosiale og moralske fenomener ikke noe mindre er del av denne forståelige verden.
Tre problemer
Det er en myriade av problemer med denne uttalelsen, men la meg påpeke tre: 1) Vitenskapelig naturalisme som definert her er ateisme, som oppsto som signifikant bevegelse bare etter den vitenskapelige revolusjonen; slik at den ikke kunne være grunnlaget for oppveksten av moderne vitenskap. 2) Mange historikere har vist at teisme i stedet for ateisme ga det intellektuelle grunnlaget for den vitenskapelige revolusjonen, fordi eksistensen av en rasjonell skaper ga tenkere grunn til å forvente et rasjonelt univers (-og ikke et tilfeldig. Alle de store figurene i den vitenskapelig revolusjonen ville ha avvist 'vitenskapelig naturalisme' som Shermer definerer det). Og 3) ved denne ateistiske definisjonen av vitenskap forstod mange fremtredende forskere, som Newton, Kepler, Faraday, Mendel, Pasteur, Francis Collins, Owen Gingerich og mange flere, tilsynelatende ikke den vitenskapelige virksomheten.
Vitenskap og moralsk fremgang
Hvis Shermers definisjon av vitenskap som vesentlig ateistisk er problematisk, er hans mislykkede argument om at vitenskapen er ansvarlig for menneskelig moralsk fremgang enda verre. Ifølge Shermer har "Menneskelig fremgang ... hovedsakelig vært et resultat av anvendelsen av vitenskapelig naturalisme for å løse problemer, fra å konstruere broer og utrydde sykdommer til å forlenge livslengder og etablere rettigheter." John Locke, forfatteren av 'Reasonableness of Christianity', ville har vært ganske overrasket over å høre at hans oppfatning av naturlige rettigheter fløt ut fra ateistiske antagelser som han avviste. Det ville også Thomas Jefferson, som skrev de udødelige ordene: "Alle menn er skapt like, at de er utrustet av sin Skaper med visse uforanderlige rettigheter, som blant disse er liv, frihet og jakten på lykke."
Verre enda for Shermers argument, i løpet av de siste århundrene har mange ateister og andre sekularister selv hevdet at vitenskap og/eller ateisme undergraver all objektiv moral og menneskerettigheter. Jeg gir mange eksempler på dette i min bok, The Death of Humanity: And the Case for Life, men la meg bare tilby et godt eksempel. Harvard biologi professor EO Wilson, i en artikkel medforfattet av filosofen Michael Ruse, uttalte: "Etikk som vi forstår det er en illusjon påtrykket oss av våre gener for å få oss til å samarbeide." Wilson, og mange andre likesinnede forskere, presenterer vitenskapen til å undergrave moral og menneskerettigheter, ikke ved å gi grunnlag for dem.
En nærsynt visjon
Shermer argumenterer også for at samfunnsvitenskapen har oppdaget at folk vil ha frihet, at en markedsøkonomi er overlegen i forhold til en planøkonomi, og at dødsstraffen er ineffektiv. Disse tingene, forsikrer Shermer oss, er forankret i menneskets natur, og vitenskapen har oppdaget dem.
Bortsett fra at Shermers politiske og sosiale syn, som angivelig er basert på vitenskap, er fortsatt ganske kontroversielle, glemmer denne nærsynte visjonen om anvendelse av vitenskap på samfunnet noen viktige detaljer. Shermer nevner alle de fine tingene menneskene gjør og ønsker (i hvert fall de ting han synes er hyggelige, selv om ikke alle er enige med ham). Men han forsømmer å nevne at samfunnsvitenskapen også viser oss at mennesker kjemper kriger, begår folkemord, undertrykker hverandre, snyter hverandre, lyver på hverandre, misbruker andre seksuelt - må jeg fortsette? Videre kan vitenskap og teknologi utnyttes til det gode, som Shermer legger vekt på, men de kan også være det ondes verktøy (krigsføring, giftgass-angrep, data-sammenbrudd, regjeringskontroll, etc.). Når de har brukt sin vitenskap på samfunnet, har forskere rettferdiggjort all slags ondskap, inkludert rasisme, eugenikk, eksperimentering på mennesket etc.
Shermer har rett i at vitenskapen har gjort gode ting for oss, men bare fordi den ble utviklet og anvendt i en kultur som omfavner verdien av mennesker, menneskerettigheter og objektiv moral. Dette er ikke verdier som kan komme fra et ubevisst, hensiktsløst univers.
Richard Weikart er professor i historie ved California State University, Stanislaus, Senior Fellow av Discovery Institute senter for vitenskap og kultur, og forfatter av The Death of Humanity: og the Case for Life and Hitler's Religion.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund